– Dette er det alvorligste angrepet på naturvernet i Norge på lange tider!
Det sier miljøprofil Mirell Høyer-Berntsen, som er Agder SVs 1. kandidat til Stortinget.
Et flertall på Stortinget bestående av Ap, Sp, Høyre og Frp vedtok tidligere i februar at det kan åpnes for kraftutbygging i verna vassdrag. I stortingsmeldingen om flom og skred, vedtok de følgende formulering:
«Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable».
Mirell Høyer-Berntsen, som er Agder SV sin 1. kandidat til stortinget, tidligere leder av Naturvernforbundet i Arendal og en sterk miljøprofil i fylkestinget sier at:
– Det er dramatisk. Vern av vassdrag mot kraftutbygging har vært en årelang kamp og en av de virkelig store seierne til den norske miljøbevegelsen. Med ett pennestrøk står vi nå i fare for å i praksis oppheve dette vernet.
To tredjedeler av alle vassdrag i Norge allerede er bygd ut og regulert for kraftproduksjon, 7 av 10 av våre høyeste fosser er allerede lagt i rør, og vannmagasiner som er store nok til å ha flomdempende effekt, vil ha konsekvenser for store naturområder og mange arter, slik som villrein.
Mirell Høyer-Berntsen viser til at det i Agder er 17 vassdrag som er vernet, blant annet Tovdalsvassdraget og Ona. I dagens regelverk er det et krav at kraftverk over 1 Mw i verna vassdrag må behandles av Stortinget. Dette kravet fjernes av flertallet på Stortinget nå.
– Og da blir det opp til NVE og Energidepartementet å avgjøre en utbyggingssøknad i verna vassdrag. Flere av de vernete vassdragene er i dag delvis beskyttet som nasjonale laksevassdrag, eller ved at de inngår helt eller delvis i naturreservater og nasjonalparker. Med dette radikale forslaget kan alt av verna vassdrag bli ødelagt, mener Høyer-Berntsen
Listetoppen fra Arendal maner til handling, og viser til mobiliseringen vindkraft på land har medført.
– Vi er nødt til å mobilisere for å sikre at vassdragene forblir beskyttet for fremtidige generasjoner og at vi ivaretar leveområdene til villaks og naturmangfold som er under et stadig økende press. Det kan være siste sjanse, og det er nå på vår vakt vi må sikre disse områdene for fremtiden, sier hun.